Selv det enkleste problem blir fort vanskelig nok til at ingen greier å løse det.

2+2 er 4, og det vet selv primitive datamaskiner og små barn. Det er sannsynligvis den enkleste matteoppgaven som finnes, og løsningen er så banal at oppgaven har blitt et uttrykk i seg selv. Det er i hvert fall vanskelig å se for seg enklere problemstillinger.

Alle vet at 2+2 er 4, men hva er 2+2+2+2+2+2+2+2+2+2+2+2+2?

Når jeg stiller dette spørsmålet er det aldri noen som kan svare. Det er ikke fordi oppgaven egentlig er noe vanskeligere enn 2+2, for det er den ikke. Det er bare å gjøre den samme regneøvelsen flere ganger. Utfordringen er å få oversikten.

Nå som jeg har skrevet ned oppgaven er det faktisk mulig å få oversikt nok til å løse den. Enhver som leser denne teksten kan stoppe opp, peke på hvert av totallene og telle hvor mange det er.

Verre er det når jeg stiller spørsmålet muntlig. Da er det vanskelig å gå tilbake og telle, og det skal godt gjøres å henge med når jeg ramser opp tallene i Øystein Sunde tempo. Det blir fort surr, og ofte mister jeg oversikten selv også.

Slik er det også i så og si alle IT-prosjekter. Vi sliter som regel ikke med å løse hver enkelt oppgave som må utføres. Vi sliter med å få oversikt over hvilke oppgaver som må gjøres, og hva de består i. Når prosjekter sklir ut er det som regel på grunn av en svikt i det som tilsynelatende er en banalt enkel oppgave. Liten tue kan velte stort lass, sier et gammelt ordtak, og slik er det fortsatt.

Problemet er at svært få forstår hvor vanskelig 2+2 kan utvikle seg til å bli. Når en kunde spør om en spesialtilpasning har man lett for å svare  “ikke noe problem”, og så lover man at det ordner vi på kort varsel.

Det gjør man da også – en stund. Problemene kommer ikke med en gang, for vi klarer jo å holde orden på flere 2+2 problemer samtidig. Det er først en liten stund etterpå at det plutselig går opp for oss at vi har mistet oversikten, og at vi sitter på en løsning så komplisert at vi ikke skjønner den selv en gang.

Da tar vi grep. “Keep It Simple, Stupid”, sier vi mens vi lager nok en enkel 2+2 løsning som vi legger på toppen av den kompliserte løsningen. Vi greier nok å regne ut svaret denne gangen også, men i så fall har vi  fortsatt ikke forstått oppgaven.

 

(Dette er en redigert utgave av en kronikk som tidligere er publisert i bransjemagasinet Kampanje.)

Innlegget er også publisert på teknologibloggen vår Knowitlabs.