HTML, eller HyperText Markup Language, er grunnsteinen webben hviler på.

Dagens HTML-versjon, den femte i rekken, gjør det mulig å presentere alt fra tekst til video og 3D-grafikk via en enkel nettleser. Men det hersker mye forvirring om hva HTML5 faktisk er, og det er derfor tid for opprydning i begrepet.

HTML5


HTML er i seg selv ingen spennende lesning.

HTML er et såkalt markupspråk som gir innhold, struktur og semantikk til websider. Mer eller mindre alt innhold man møter i nettleseren på webben blir presentert gjennom HTML.

Kort historikk

HTML har sin forløper i GML (Generalized Markup Language) som ble oppfunnet av IBM på begynnelsen av 60-tallet. GML ble designet for å kunne dele og lagre store prosjekt-dokumenter hos Amerikanske myndigheter, justisvesen og militære. På slutten av 80-tallet oppfant, som kjent, Tim Berners-Lee webben. En veldig viktig bestanddel i denne oppfinnelsen var hans videreføring av GML, nemlig HTML.

Siden den gang har HTMLens utvikling vært lang og kronglete. Historien, som gjerne omtales som the browser wars, omfatter mange interesseorganisasjoner som alle har vært med på å forme språket etter sine ønsker og preferanser. Istedenfor en samordnet innsats på å standardisere HTML-språket prøvde de forskjellige organisasjonene å eie HTMLen og gjøre den til sin egen. Microsofts Internet Explorer er det beste eksempelet på «den vanskelige ungen» i klassen som alltid skulle gå sine egne veier.

I 2007 kom Opera med forslag om en video-standard (uten bruk av Flash). Dette var et viktig signal fra en stor nettleser-leverandør om å lage en (HTML5) standard for webben som skulle være åpen og tilgjengelig. Video-støtte i HTML kan ansees som første milepæl for HTML5.

Definisjon

Så hva er egentlig HTML5? Definisjonen fra Wikipedia sier:

HTML5 is a language for structuring and presenting content for the World Wide Web, a core technology of the Internet. It is the fifth revision of the HTML standard.

Struktur og innhold er viktige nøkkelord. HTML5 gir struktur og semantikk til innholdet men sier ingenting om hvordan det skal presenteres. Og innholdstypene som støttes av HTML5 er mange flere enn forrige revisjon. I dag er det mulig, uten plugins, å spille av lyd og video, vise vektorgrafikk, 3D-modeller og animasjon. Og HTML5 støtter mange nye funksjonaliteter som Tim Berners-Lee trolig ikke hadde drømt om i sin tid: geo-lokasjon, lokal database, touch-støtte, mm.

Buzzordet


Ulikt sine forgjengere har HTML5 fått sin egen logo.

Så med HTML5-historikk og -definisjon bak oss er det på tide å plukke fra hverandre buzzordet. HTML5 er misforstått på så mange områder. Enkelte tror at det er en erstatning for Flash (og gjør Flash overflødig). Noen tror at HTML5 er påkrevd for å vise websider på mobile enheter, eller at HTML5 er en teknologi som blir tilgjengelig i fremtiden.

For å rydde vekk de vanligste misforståelsene: HTML5 er stort sett bakover-kompatibel (og fungerer i eldre nettlesere). Det er de nye HTML5-teknologiene som har et absolutt krav til moderne nettlesere. Og hvordan innhold presenteres er ikke avgjort av HTML5, men snarere Cascading Style Sheets.

Så hvis man skal lage en applikasjon som viser et kart over alle restaurantene til en kjede så kan man gjøre dette med HTML4. Men skal man ha geo-lokasjonen til brukeren og tillate ham å zoome på kartet med pinch og spread så man til med HTML5.

Det hører med til historien at HTML5 sannsynligvis ikke vil bli erstatte av HTML6. Grunnen til dette er at man nå har klart å enes om en standard som kan utvides jevnt og trutt etter hvert som nye teknologier blir tilgjengeliggjort – altså standarden er satt men det kommer i stedet nye tillegg til språket som nyere versjoner av nettlesere vil forstå seg på. Dette er grunnen til at HTML5-standarden aldri vil bli ferdig, det vil videreutvikles og foredles på samme måte som vårt talespråk.

En passende analogi her er følgende: før 1960-tallet var det ingen som visste om atomets byggesteiner. Med oppdagelsen av elementærpartiklene i 1968 trengte vi et nytt ord: derav kom ordet «kvarker» til sin rett. På samme måte kan man se HTML-språket: med HTML4 fantes det ingen måte å beskrive video-innhold og det var dermed heller ingen semantikk for dette i språket. Med HTML5 har vi videostøtte og kan definere videoinnhold i et HTML5-dokument med tilhørende element (les: ord).

 

Lenker

The Magic that is HTML5 av Flemming Lauritzen